Falklandsøyene ble muligens observert av den britiske sjøfareren John Davis (1550−1605) i 1592, men utvilsomt sett av den nederlandske sjøfareren Sebald de Weert rundt 1600. Første registrerte landgang var i 1690 ved den britiske sjøfareren John Strong. De første koloniseringsforsøk ble gjort i 1760-årene av briter (på West Falkland) og franskmenn (på East Falkland), men i 1767 ble Port Louis-kolonien overført til Spania. Den ble lagt ned i 1811. Etter at Argentina brøt kolonibåndene med Spania tidlig på 1800-tallet, gjorde myndighetene i Provincia de Buenos Aires krav på øyene i 1829 og innsatte den fransk-tyske handelsmann Luis Vernet som guvernør av et nytt bosettingsforsøk i Puerto de la Soledad (Port Louis).

Vernet hadde året før søkt både britiske og argentinske myndigheter om tillatelse til å opprette en ny bosetting i Port Louis. Den britiske regjeringen leverte en formell protest. I 1831 arresterte Vernet tre amerikanske selfangerskip, noe som resulterte i at et amerikansk krigsskip ankom stedet, fordrev bosetterne og erklærte guvernørstillingen som opphevet. En ny guvernør som ble sendt fra Buenos Aires i 1832, ble myrdet av resten av Vernets garnison, som da ble forvist tilbake til Buenos Aires av en britisk marineekspedisjon. I desember 1832 og januar 1833 overtok denne ekspedisjonen restene av Port Egmont og Port Louis og reetablerte britisk styre. Hovedstaden Port Stanley (nå Stanley) ble opprettet i 1845. I ettertid har det vært en diplomatisk strid mellom Storbritannia og Argentina som har vært tilspisset flere ganger.